...Marthes fjaseboble...

Det var en gang en søt og uskyldig pike, som drømte så søtt om alt hun kom til å like. Lite visste hun hva denne horrible dagen skulle komme til å bringe, så snart den fæle alarmen hennes skulle begynne å ringe....

*RIIIIIIIIIING*

Klokken viste 07.30 da alarmen endelig brakte løs, og kulden kom som et sjokk da hun mot bilen gikk og frøs.

Et lite smell og et par host, og tiden var inne for å skrape bort nattens frost. Temperaturen steg og sinnet frådet, da hun endelig over bilen rådet....

Hennes bedre halvdel hadde på null komma niks tømt hele tanken, skrikende fikk han flere nye navn - deriblant var ingen av disse puselanken

Da det grønne lynet hadde kjørt langt,  og enda lenger enn langt,  ble tanken full - enda denne måneden skulle vise seg å være trangere enn trangt

Faren ble etter mye om og men hentet, og noenlunde brakt trygt til flyplassen hvor arbeidet hans ventet.

Den lille piken i det grønne lynet suste videre mot Birkeland hvor hennes kjære slektning var bosatt. Men da hun ikke lenger kom enn den lille melkebua trodde den lille piken hun skulle få fnatt.

Et voldsomt bråk, samt et smell eller to, våknet resten av leiren som der var så uheldige å måtte bo.

Den lille piken under sitt grønne lyn kikket, bare for å oppdage at dingsen ved sida den andre dingsen hadde klikket.

En smule døvhørt og lettere sint, trodde hun at hun skulle på sin bedre halvdel fly i flint.

Men den store sterke helten Mr. Falck til hennes unnsetning kom og hjalp.

Piken og det grønne lynet i den store bilen hjemover ble fraktet, da hun febrilsk lurte på hvorfor det grønne lynet henne foraktet.

Den uskyldige piken fjaset i den store bilen, og prøvde seg på litt spøk. Hvilket  Mr. Falck ikke satte særlig pris på, og så på henne som om hun skulle ha vært en gjøk

Ved verkstedet sto det store stygge trollet med griske hender og ventet, og fortryllet den uskyldige piken med sitt lovord og det store talentet.

Den onde latteren gjallet skremmende og høyt, da han fortalte at han trengte 4000 kr hvis han i det hele tatt skulle gidde å gjøre en døyt.

Den uskyldige piken byttet motvillig og ulykkelig fra seg pengesekken for et lydløst grønt lyn. Og uten en katalysator hengene på slep kan du tro de var litt av et syn!

Nå ligger hun her - syk - og att på til uten den sårt savnede pengesekken. Men en gang i blant, kikker hun ut mot sin (tro?)faste venn, som står i solglansen rett over den korte hekken.

De hadde opplevd mye sammen de to, og skulle de ikke få gleden av å oppleve  flere stygge troll og eventyr i framtiden, mon tro`?

Snipp snapp snute - så var dette eventyret ute.. ja eller i hvertfall fram til den neste tråden skulle få en knute..

Hei og hopp! :)

Ja jeg lever enda!! Nå var det virkelig på tide å gi et lite livstegn fra denne fjasekanten. Når dagene bare flyr av gårde til jobbing, spising og soving - har det plutselig gått noen uker siden siste fjaseinnlegg..

Siden hverdagene går i ett med voksne gjøremål, tenkte jeg idag å fortelle dere et lite eventyr fra en alder vi alle gjerne tenker tilbake på med både skrekk og fryd.. For hvem av oss er det ikke som både hater og elsker ungdomsskole-tida?

Dagens fjas strekker seg langt bak i tid. Faktisk så langt at både orange - bleket hår og rosa sminke var en del av en normal hverdag. Det tas forbehold om at hovedpersonene i dette eventyret er anonyme (av ulike årsaker). Kanskje er hele greie nettopp det, bare et eventyr? ;) Her får dere hvertfall høre eventyret, slik jeg har blitt fortalt;

Ungdomsskolen var plassen da to vimsete og eventyrlystne individer møttes, og begynte en lang vandring mot de voksnes rekker. Vi kan kalle disse to for Pompel og Pilt. Merkelig nok skulle denne reisen av og til vikle seg inn i diverse hindringer og hendelser. Noe Pompel og Pilt aldri selv var skyld i, selvsagt!

Det var en gang for lenge siden at Pompel og Pilt vandret lykkelig langs shoppinggatene i Kristiansand sentrum, og slet med livets store dilemma; Hva skulle de gå med på disco på Moonlight til helga??

I mens livets dilemma ble diskutert, fikk Pompel og Pilt øye på en bil med en skummel mann bak rattet. Livredde og med handleposene på slep, søkte de tilflukt hos Pompels bestemor. Bestemor hadde trøstende og skjennende ord på lager, og Pompel og Pilt lovet at de aldri skulle sette seg inn i en fremmed bil. Med en ny og frisk selvtillit, slapp Pompel og Pilt igjen ut på gata, og klarte seg utmerket fram til neste kvartal..

Rundt hjørnet kom en fin bil, med en enda finere sjåfør bak rattet. Uten å grave for mye i detajler, endte Pompel og Pilt i bilen, med kurs mot bystranda for å grille. Dette var jo noen koslige folk, fniste de lykkelig uvitende til hverandre. Gleden varte imidlertidig ikke lenge, da Onkel Politi kom blinkende bak. Jo, dette var bare en kontroll ettersom sjåføren akkurat hadde vært på et lengre ferieopphold bak murene. Sånt kan vel skje de beste?

De uskyldige bilpassasjerene lurte fælt på hvordan dette kunne ha seg, mens de kom fram til at det måtte jo være en liten naske-hendelse. Joda, nasking kan man kalle det, men bankran var vel heller det rette svaret. Flere ufine "ferie-opplevelser" ble delt, til de to uskyldiges skrekk.

Da de omsider kom seg til bystranda, ble bestemors formanende leksjoner stadig mer fremtredende i minnet. Pompel og Pilt innså med stive smil at dette ikke var det lureste de hadde gjort, der de satt med flere "ferie-ofre" samt noen damer på timebetaling. De kom seg omsider hjem (med bussen vel og merke), hvor konsekvensene av dette grillpartyet kom haglende.. Merkelig nok var det ikke alle som syns Pompel og Pilts biltur var like super..

Alt i alt satt aldri Pompel og Pilt seg inn i ukjente biler  mer, og heller aldri ga de ut mobilnumrene til fremmede. Etter litt telefonterror til Pilt, og fotballtrening-spionasje på Pompel, ga de snille sjåførene seg, og igjen kunne Pompel og Pilt fly ut på nye eventyr. Da til fots vel og merke.

Dette er kun et illustrasjonsbilde, og må ikke under noen omstendigheter forveksles med Pompel og Pilt.

.....Snipp snapp snute, så var dette såkalte eventyret ute....