...Marthes fjaseboble...

Det var en gang en søt og uskyldig pike, som drømte så søtt om alt hun kom til å like. Lite visste hun hva denne horrible dagen skulle komme til å bringe, så snart den fæle alarmen hennes skulle begynne å ringe....

*RIIIIIIIIIING*

Klokken viste 07.30 da alarmen endelig brakte løs, og kulden kom som et sjokk da hun mot bilen gikk og frøs.

Et lite smell og et par host, og tiden var inne for å skrape bort nattens frost. Temperaturen steg og sinnet frådet, da hun endelig over bilen rådet....

Hennes bedre halvdel hadde på null komma niks tømt hele tanken, skrikende fikk han flere nye navn - deriblant var ingen av disse puselanken

Da det grønne lynet hadde kjørt langt,  og enda lenger enn langt,  ble tanken full - enda denne måneden skulle vise seg å være trangere enn trangt

Faren ble etter mye om og men hentet, og noenlunde brakt trygt til flyplassen hvor arbeidet hans ventet.

Den lille piken i det grønne lynet suste videre mot Birkeland hvor hennes kjære slektning var bosatt. Men da hun ikke lenger kom enn den lille melkebua trodde den lille piken hun skulle få fnatt.

Et voldsomt bråk, samt et smell eller to, våknet resten av leiren som der var så uheldige å måtte bo.

Den lille piken under sitt grønne lyn kikket, bare for å oppdage at dingsen ved sida den andre dingsen hadde klikket.

En smule døvhørt og lettere sint, trodde hun at hun skulle på sin bedre halvdel fly i flint.

Men den store sterke helten Mr. Falck til hennes unnsetning kom og hjalp.

Piken og det grønne lynet i den store bilen hjemover ble fraktet, da hun febrilsk lurte på hvorfor det grønne lynet henne foraktet.

Den uskyldige piken fjaset i den store bilen, og prøvde seg på litt spøk. Hvilket  Mr. Falck ikke satte særlig pris på, og så på henne som om hun skulle ha vært en gjøk

Ved verkstedet sto det store stygge trollet med griske hender og ventet, og fortryllet den uskyldige piken med sitt lovord og det store talentet.

Den onde latteren gjallet skremmende og høyt, da han fortalte at han trengte 4000 kr hvis han i det hele tatt skulle gidde å gjøre en døyt.

Den uskyldige piken byttet motvillig og ulykkelig fra seg pengesekken for et lydløst grønt lyn. Og uten en katalysator hengene på slep kan du tro de var litt av et syn!

Nå ligger hun her - syk - og att på til uten den sårt savnede pengesekken. Men en gang i blant, kikker hun ut mot sin (tro?)faste venn, som står i solglansen rett over den korte hekken.

De hadde opplevd mye sammen de to, og skulle de ikke få gleden av å oppleve  flere stygge troll og eventyr i framtiden, mon tro`?

Snipp snapp snute - så var dette eventyret ute.. ja eller i hvertfall fram til den neste tråden skulle få en knute..